Gjeldsregisteret: hva banken ser når du søker om lån

Gjeldsregisteret er en samlet oversikt over privatpersoners usikrede forbruksgjeld, opprettet for å gjøre kredittvurderinger mer presise og forebygge gjeldsproblemer. Det ble innført med gjeldsinformasjonsloven, som har som formål å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering og utlevering av gjeldsopplysninger ved kredittvurdering av privatpersoner.

Bakgrunnen var enkel: Før registeret kunne en person bygge opp dyr forbruksgjeld i flere banker samtidig, uten at den enkelte banken hadde oversikt over helheten. Det gjorde det lett å låne mer enn man kunne betjene. Med registeret ser långiveren hele den usikrede gjelden din på ett sted når du søker.

«Gjeldsregisteret» brukes ofte som et fellesbegrep, men i praksis er det flere foretak som har fått tillatelse til å drive slike registre. Det er departementet som gir tillatelse til å drive et gjeldsinformasjonsforetak, mens Finanstilsynet fører tilsyn med foretakene. Foretakene henter inn de samme opplysningene fra långiverne, og banken som vurderer søknaden din kan bruke ett eller flere av dem. Funksjonen er den samme uansett hvilket foretak som leverer dataene.

Gjeldsregisteret inneholder bare usikret gjeld, altså forbruksgjeld uten pant i en eiendel. All gjeld med registrert pant holdes utenfor. Dette skillet er det viktigste å få med seg, og det er grunnen til at boliglånet ditt ikke dukker opp her.

Dette vises i registeret:

• Forbrukslån og andre nedbetalingslån uten sikkerhet.
• Kredittkort og andre rammekreditter – både hvor mye du skylder og hvor mye ubenyttet kreditt du har tilgjengelig.
• Faktureringskort og tilsvarende kortbaserte kreditter.

Dette vises ikke i registeret:

• Boliglån – fordi det er sikret med pant i boligen.
• Billån med pant i bilen.
• Studielån i Lånekassen.

At både gjeld og ubenyttet kreditt framgår, er verdt å merke seg. En høy kredittgrense du ikke bruker, teller med i bildet banken ser, fordi den er penger du kan trekke på. Det kan derfor være verdt å si opp kredittkort og kreditter du ikke trenger, før du søker om refinansiering.

Du kan ikke fritt slå opp andre, og andre kan ikke fritt slå opp deg. Tilgangen er regulert i loven, og gjeldsopplysninger kan i hovedsak bare hentes ut av banker og andre finansforetak når du selv søker om lån eller kreditt – og av deg selv.

I praksis betyr det at en bank henter ut den usikrede gjelden din i det øyeblikket du sender inn en lånesøknad, som en del av kredittvurderingen. Loven angir også enkelte andre med tilgang – blant annet kommuner som behandler søknad om startlån, og kredittopplysningsforetak som utfører vurderinger på oppdrag – samt offentlige myndigheter som Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå til analyse- og forskningsformål. Felles for alt dette er at det krever et konkret, lovlig grunnlag.

Det betyr også at en nysgjerrig nabo, en arbeidsgiver eller en privatperson ikke kan sjekke gjelden din. Den eneste som fritt kan se hele bildet ved siden av en bank du faktisk søker hos, er du selv.

Du har rett til innsyn i dine egne gjeldsopplysninger, og kan logge inn hos et gjeldsinformasjonsforetak med BankID eller annen elektronisk ID for å se den usikrede gjelden din. Da får du opp det samme bildet banken ser når du søker – gratis, og uten at det påvirker noe.

Slik går du fram for å sjekke «min gjeld»:

1. Gå til et gjeldsinformasjonsforetaks innsynsløsning og velg å logge inn.
2. Logg inn med BankID, BankID på mobil eller en annen godkjent elektronisk ID.
3. Se oversikten over forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter, med saldo og ubenyttet kreditt.

Å sjekke gjelden din før du søker om refinansiering er fornuftig av to grunner. For det første ser du selv hva som faktisk står registrert, slik at du ikke blir overrasket av tall du hadde glemt. For det andre kan du oppdage eventuelle feil i tide og få dem rettet før banken behandler søknaden. Vil du ha forklart begrepene du møter underveis, finner du dem i ordboken.

For refinansiering betyr registeret to ting: banken ser den samlede usikrede gjelden din når den vurderer søknaden, og det er nettopp denne gjelden mange samler i boliglånet for å få ned rentekostnaden. De to henger tett sammen.

Når du søker om å refinansiere eller å utvide boliglånet, bruker banken den usikrede gjelden i registeret til å beregne den samlede gjelden din i forhold til inntekt og til å vurdere betjeningsevnen din – altså om økonomien din tåler lånet. Mye dyr usikret gjeld trekker dette ned, fordi gjelden allerede legger beslag på en del av inntekten din hver måned.

Her ligger samtidig den positive siden. Forbrukslån og kredittkort har normalt langt høyere rente enn et boliglån med pant i bolig. Samler du den dyre gjelden i boliglånet, faller den samlede rentekostnaden – og samtidig forsvinner postene fra det som står som dyr usikret gjeld i registeret, fordi gjelden er gjort om til sikret boliggjeld. Forutsetningen er at du har nok sikkerhet i boligen, og at du faktisk betaler gjelden ned i stedet for bare å flytte den lenger ut i tid. Hvordan dette gjøres i praksis, er tema i Samle smålån og kredittkort i boliglånet, og du kan teste dine egne tall i refinansieringskalkulatoren.

Har du i tillegg en betalingsanmerkning, gjelder egne hensyn ved refinansiering – det er forklart i Refinansiere boliglån med betalingsanmerkning.

Hvis en post ser feil ut, retter du den ikke i registeret selv, men hos långiveren som har rapportert den inn. Registeret viser bare det bankene og kredittgiverne melder inn, så det er hos kilden feilen må korrigeres.

Gå fram slik hvis du oppdager noe som ikke stemmer:

1. Finn ut hvem som har rapportert posten – det framgår av innsynet ditt.
2. Kontakt den aktuelle banken eller kredittgiveren, påpek feilen og be dem korrigere innrapporteringen. Det kan for eksempel være en kreditt du har sagt opp, men som fortsatt vises, eller et beløp som ikke stemmer.
3. Sjekk innsynet på nytt etter at de har rettet det, så du vet at oppdateringen har slått gjennom før du søker om lån.

Dette er en god grunn til å sjekke gjelden din i god tid før en lånesøknad. En feilaktig post – for eksempel en kreditt som egentlig er innfridd – kan trekke ned vurderingen unødvendig, og en korrigering tar litt tid å slå gjennom.

Hva er Gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret er en samlet oversikt over privatpersoners usikrede forbruksgjeld, opprettet etter gjeldsinformasjonsloven for å gjøre kredittvurderinger mer presise og forebygge gjeldsproblemer. Banker og andre långivere kan hente ut denne gjelden når du søker om lån eller kreditt, slik at de ser hele den usikrede gjelden din på ett sted. «Gjeldsregisteret» brukes ofte som fellesbegrep, men det finnes flere foretak med konsesjon til å drive slike registre.

Hvilken gjeld vises i Gjeldsregisteret?

Registeret viser usikret forbruksgjeld: forbrukslån og andre nedbetalingslån uten sikkerhet, kredittkort og andre rammekreditter, og faktureringskort. Det er altså den dyre, usikrede gjelden – ikke lån med pant i en eiendel. Både hvor mye du skylder og hvor mye ubenyttet kreditt du har, framgår.

Vises boliglån i Gjeldsregisteret?

Nei. Boliglån vises ikke i Gjeldsregisteret. Registeret omfatter bare usikret gjeld, og et boliglån er sikret med pant i boligen. Av samme grunn vises heller ikke billån med pant i bilen eller studielån i Lånekassen. Banken ser likevel boliglånet ditt på andre måter, blant annet gjennom tinglyst pant og skatteopplysninger.

Hvordan sjekker jeg min egen gjeld?

Du har rett til innsyn i dine egne gjeldsopplysninger og kan logge inn hos et gjeldsinformasjonsforetak med BankID eller annen elektronisk ID for å se den usikrede gjelden din. Da ser du det samme bildet banken får når du søker om lån. Det er gratis, og en naturlig ting å gjøre før du søker om refinansiering.

Påvirker gjeld i registeret om jeg får refinansiert boliglånet?

Ja, indirekte. Banken bruker den usikrede gjelden i registeret til å beregne den samlede gjelden din i forhold til inntekt og til å vurdere betjeningsevnen. Mye dyr usikret gjeld trekker ned. Samtidig er det nettopp denne gjelden mange refinansierer ved å samle den i boliglånet til lavere rente – noe som reduserer hva som står som dyr usikret gjeld i registeret etterpå.

Hva gjør jeg hvis noe i registeret er feil?

Registeret viser bare det långiverne selv rapporterer inn, så en feil rettes ikke i registeret, men hos den banken eller kredittgiveren som har rapportert posten. Ta kontakt med den aktuelle långiveren, påpek feilen og be dem korrigere innrapporteringen. Sjekk innsynet ditt på nytt etterpå for å bekrefte at det er rettet før du søker om lån.

Det viktigste å ta med seg:

• Gjeldsregisteret samler den usikrede gjelden din – forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter, og faktureringskort – på ett sted.
• Boliglån vises ikke, og heller ikke billån med pant eller studielån i Lånekassen. Bare usikret gjeld er med.
• Bare finansforetak kan slå deg opp, og da bare når du selv søker om lån eller kreditt. Andre privatpersoner kan ikke se gjelden din.
• Du kan sjekke din egen gjeld ved å logge inn med BankID hos et gjeldsinformasjonsforetak – det er gratis, og lurt å gjøre før du søker.
• For refinansiering teller den usikrede gjelden inn på gjeldsgrad og betjeningsevne, men kan ofte samles i boliglånet til lavere rente.
• Ser noe feil ut, retter du det hos långiveren som har rapportert posten, ikke i registeret selv.

Et innsyn tar noen minutter og koster ingenting, og gir deg det samme bildet banken ser. Det er et naturlig første steg før en søknad om refinansiering.